Dette bør du avklare
Trafikkstøv og sot er fint, fettholdig partikkelsmuss som binder seg til porøs puss og mur, særlig under gesimser og vinduer der regnet ikke skyller. Varmtvann med tilpasset trykk og egnet middel løser belegget uten hardt trykk. Skjolder som sitter igjen etter vask kan være misfarging i underlaget, og eldre puss krever prøvefelt og forsiktighet.
Hva det grå belegget består av
Veistøv er en blanding av slitasje fra asfalt, dekk og bremser, sand og salt fra vinterdriften, og partikler fra eksos og vedfyring. Deler av dette er fettholdig sot som binder seg til overflater, mens annet er mineralsk støv som legges igjen når regnvannet fordamper. På en porøs, pusset fasade setter blandingen seg i porene og blir vanskelig å få bort med vann alene.
Mønsteret på fasaden forteller hvor belegget kommer fra. Jevnt grått mot gaten og renere mot bakgården peker på trafikk. Mørke felt under gesimser, sålbenker og balkonger er partier regnet ikke skyller, mens lysere renner under vannet viser hvor regnet faktisk treffer.
Hvorfor puss og mur tar til seg smuss
Puss, tegl og betong er porøse. Overflaten har mikroskopiske hulrom der fine partikler fester seg, og fukt i materialet hjelper smusset å binde seg. Jo mer slitt og åpen overflaten er, jo mer smuss tar den til seg og jo fortere kommer det tilbake etter vask. Dette er en av grunnene til at hardt trykk er en dårlig idé: det åpner overflaten ytterligere.
Malte flater holder seg lengre rene fordi overflaten er tettere, men krittende maling binder støv på samme måte som bar puss.
Varmtvann, middel og tålmodighet
Fettholdig sot løses bedre av varmt vann enn kaldt, og det gjør at trykket kan holdes lavt. Et egnet vaskemiddel påføres, får virke, og skylles kontrollert av ovenfra og ned. På eldre puss reduseres trykket ytterligere, og et prøvefelt viser hva som er realistisk å få bort uten å skade overflaten.
Bygg og Bevar beskriver en restaurering av en dekorert bygårdsfasade i Oslo der hele fasaden ble vasket med sjampo og forsiktig høytrykk med varmt vann før det videre arbeidet. Prinsippet er det samme for vedlikeholdsvask: middel og temperatur gjør jobben, trykket holdes tilbake.
- Varmtvann for å løse fettholdig sot ved lavt trykk
- Middel tilpasset belegg og underlag, med virketid
- Skylling ovenfra og ned, med kontroll på vannmengden
- Prøvefelt på eldre eller ukjent puss
Skjolder som ikke går bort
Noen mørke felt sitter igjen etter vask. De kan være misfarging i selve pussen etter tiår med fukt og sot, saltutslag, eller tidligere reparasjoner med annen mørtel som tar imot smuss annerledes. Slike felt skal forklares, ikke behandles hardere. Å øke trykket for å få bort en skjold som sitter i materialet, skader fasaden uten å fjerne skjolden.
Når skjoldene er fuktrelaterte, er kilden viktigere enn vasken: beslag, nedløp og sålbenker som leder vann feil.
Eldre bygårder og detaljer
Bygårder fra 1880 til 1930 har ofte kalkholdig puss, stukkatur, gesimser og profiler som tåler lite. Bevaringsfaglige kilder anbefaler skånsom rengjøring med vann og børste på eldre murverk, og advarer mot slipende metoder. Detaljene er også der smuss samler seg mest, og krever håndarbeid og lavt trykk.
For eldre fasader anbefaler Bygg og Bevar å starte med en vurdering av tilstanden før rehabilitering. En vedlikeholdsvask kan være første steg for å få oversikt, men den bør aldri utføres uten at pussens tilstand er vurdert.
Hvor fort kommer det tilbake?
En fasade mot en trafikkert gate blir grå igjen, uansett metode. Hvor fort avhenger av trafikken, overflatens porøsitet og hvor godt regnet skyller fasaden. En ren, hel overflate holder seg lengre enn en slitt, og impregnering kan vurderes på egnede mineralske flater for å redusere vannopptaket. Faste intervaller gir mindre mening enn å se over fasaden jevnlig og vaske når belegget er synlig.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor blir fasaden mot gaten mørkere enn mot bakgården?
Trafikkstøv og sot kommer fra gaten, og porøs puss binder det fine partikkelsmusset. Bakgården får mindre støv og ofte mer regn som skyller.
Går alt bort med vask?
Det meste av støv og sot løses med varmtvann og middel. Skjolder som sitter i selve pussen, saltutslag og ulike reparasjoner kan bli synlige etter vask og skal forklares, ikke behandles hardere.
Kan dere bruke mer trykk der det sitter hardt?
Nei. Mer trykk på porøs puss åpner overflaten og gjør at smusset kommer raskere tilbake. Middel, temperatur og virketid er riktig verktøy.
Hvor ofte må en bygård mot gaten vaskes?
Det avhenger av trafikk, overflate og hvor godt regnet skyller fasaden. Se over fasaden jevnlig og vask når belegget er synlig eller fasaden skal behandles.
Hjelper impregnering mot trafikkstøv?
Impregnering reduserer vannopptaket i egnede mineralske flater og kan gjøre at smuss binder seg mindre. Den vurderes etter vask, for rene og uskadede flater.
Kilder og videre lesning
Kildene under utdyper metodevalg, overflater og hensyn ved rengjøring. Beskrivelsen av vår arbeidsprosess og vårt utstyr gjelder Fasaderens.